den følelsen du får når du liker en person du ikke burde like, når det skjer igjen selv om du lærte konsekvensene av det sist gang da det skjedde. jeg får bare lyst til å slå til hele verden men aller helst lyst til å bare kysse han selv om jeg vet at begge deler aldri kommer til å skje fordi det er langt fra bra.
det finns steder eg vil dra, trodde di va langt vekke, men di e nærmest mulig deg i dag
okey pt. 2
det er så mye jeg har lyst til å innrømme, men som jeg ikke får til, ikke fordi det er fysisk umulig eller noe sånn, men fordi jeg ikke vet om jeg stoler på sannheten. eller jeg kan spørre om jeg faktisk har lyst til å høre det, mest sannsynlig svarer jeg nei, for jeg vet at det ikke er bra verken for meg eller for noen andre. men jeg kan innrømme noe akkurat nå, for jeg vet det er sant, men sårende også, og det er at jeg ennå liker deg, selv om det er et mislykka vennskap, et mislykka ligg og et mislykka forsøk på å ordne opp mellom dagen i dag og den dagen jeg møtte deg for første gang og du snudde verdenen min på hodet.
